Det kan være fristende for oss å ville forstå verden ut fra kategorier og svart/hvitt tankegang. For noen passer det utmerket å befinne seg i en kategori, mens for andre som har interesser på kryss og tvers av dem, vil kategorier begrense friheten til å være et helt og sammensatt menneske.
Det alternative er en av kategoriene som eksisterer og det er visse egenskaper som knyttes til den, både om utsende, egenskaper og personlighet. Det kan gjøre det vanskelig å framstille seg selv som alternativ, hvis man ikke har lyst til, ja til og med er redd for, å bli plassert i den boksen. Kategoriene gjør nemlig at vi tror vi vet noe om det mennesket som står foran oss, uten at vi trenger å stille noen spørsmål. Det er forhåndsdømming. Og frykten for dette gjør at mange mennesker velger å skjule disse sidene ved seg selv eller kun tilstå dem til andre som de vet føler det samme. Og det er fullstendig forståelig. Ingen liker å bli forhåndsdømt. Ingen liker å bli plassert i en kategori som er fylt med oppfattninger og overbevisninger som man ikke nødvendigvis kan stille seg bak.
Så hva skal vi gjøre annerledes?
Vi må tillate mer fleksibilitet enn dette. Vi må tillate mer frihet. Vi må stille mennesker spørsmål før vi tror vi vet noe om dem. Slike spørsmål kan være; -Hva innebærer det for deg? -Hva tror du på? Hvilke opplevelser stammer troen fra? Hvordan påvirker det måten du ser verden på?
Så må man forsøke å lytte til svarene med både nysjerrighet og toleranse. For mangfold er det som gjør det interessant å leve her i denne verden. Et mangfold av opplevelser, av erfaringer, av perspektiver og levemåter. Vi kan tillate oss å lytte til hverandre, forsøke å forstå hvordan andre ser verden, stille spørsmål, bli kjent med hverandre og skape rom for ærlighet. For det er faktisk litt kjedelig om vi alle skal late som om vi er helt like og gjemme bort det som er fargerikt og annerledes. Vi er alle sammensatt forskjellig og er unike på vår egen måte. Vi har alle unike opplevelser og historier som har formet oss til å bli akkurat den vi er. Det er det som gjør det gøy å bli kjent med hverandre. Hvis det bare finnes nok rom til at hvert menneske får lov å fortelle hvem de er. Hvis de bare finnes nok toleranse til å lytte og stille spørsmål.
Kategoriene vi benytter oss av kan hindre en slik åpenhet.
Det er mange tilfeller hvor jeg i møte med et nytt menneske ikke har fått sagt mer enn at jeg jobber med alternativ behandling før det himles med øynene og personen begynner å fortelle hvor mye den har imot det. Og da stopper relasjonen der. Jeg har blitt plassert i en kategori uten et eneste spørsmål og har blitt dømt for det. Vi som var to mennesker som akkurat hadde hilst og som kunne ha blitt kjent med hverandre har nå ikke lenger muligheten til det. Alle de andre sidene ved oss, alle aspektene, alle nyansene, alle historiene, alle de andre interessene og uttrykkene forsvinner.
Det er trist og fellesskapet blir fattigere på grunn av det.
Fargene forsvinner.
Det er mange som har spirituelle opplevelser eller interesser som er veldig redd for å snakke åpent om det. Det forstår jeg godt, for det er ubehagelig å bli forvist inn i en kategori og det kan fort skje. Så man beskytter seg selv ved å skjule det.
Mitt ønske er at det skal finnes mer rom mellom oss. Mer nysjerrighet og mer toleranse. Mer verdsettelse av at vi er forskjellige og at det er en god og fin ting. Vi er mer enn noen enkelt kategori kan fange. Vi er hele og komplekse mennesker med helt unike historier. Så still spørsmål og vær nysjerrig før du definerer noen. Tenk at det er gøy og spennende å lytte til noen som ser verden ulikt fra deg selv. Bare med en slik åpenhet og toleranse kan vi få lov til å tre fram som de menneskene vi er.
Sjelevarme 